velkommen * dikt * sanger * tekster * bilder * blogg * om Leikny * e-post --------------
Forside » Arkiv » September 2006 » De hvite heksene

[« Historie som gjorde inntrykk] [Flyttet til Sverige »]

De hvite heksene

12.09.2006

Jeg var på kirkeinnvielse søndag. Der så jeg noen hvite damer som inspirerte meg til å skrive dikt.

Egentlig ble Erdal nye kirke innviet helgen før, men for meg var det første gang i den nye Sta(t)skirken i bygden, én km fra oss.

Men i alle fall. Jeg blei inspirert.

Først av jenta som ropte "Kongen kommer!" - da trillet tårene.
Fordi hun ropte så frimodig, kanskje? Var det ikke hun som hadde Downs syndrom, forresten, den minste - ikke fysisk - av dem alle?
Forresten tror jeg det var innholdet i budskapet hennes som var viktigst; Kongen kommer virkelig. Jeg må visst skrive mer om det siden.

Og så blei jeg inspirert av de lyshårede godt voksne damene som var med i det påfølgende kirkespillet. Jeg blei så inspirert at jeg sto opp midt på natten og skrev dette diktet, "De hvite heksene":


DE HVITE HEKSENE

De hvite heksene

har furer i kinnene
langt flagrende
frisørkreppet kanskje
frisørfarget kanskje hvitt
hår

og stramme bukser spretne
topper chicke
støvler
så de ligner unge
vakre jenter
bakfra

men forfra
ser vi Tiden
i øynene
på leppene, i pannene
- de dype merkene
som ungdomskremen
ikke
smurte bort



Velsignet være du,
Milde Grå,
som ser ut
som modent menneske



Huff og huff. Lurer på hva de syns, hvis de ser dette, noen av de lyse damene. Det er ikke HELT rettferdig og ikke helt sant, dette diktet....men inspirasjonen kan jeg ikke lyge meg fra...

.....og så var der en skjönn lett gråhåret (og langhåret) dame som også inspirerte meg.....

......til å ikke tenke (så veldig mye) mer på å farge tustene - de er etter hvert blitt både påtrengende, mange, slitte og utidig musegrå - jeg som alltid har tenkt at, nei, naturlig skal det være. Sant. Men det er ærlig talt ikke bare kjekt, alt dette grå (jeg er da ikke SÅ gammel!), og mange flere sånne alderting har også dukket opp, så siste uke har jeg vaklet i overbevisningen.....men nå - tusen takk, Milde Grå, og også dere Gøye Hvite.....som lot meg se dere -

- det kjennes absolutt ut som jeg må få se litt mer, forresten.
For det er hardt når Skjønnheten svinner og Alderen overtar.

Gud, gjør meg glad! Så glad at jeg til og med kan se det i speilet. Ellers orker jeg snart ikke speile meg mer!

Alternativt:
----det nye eldreopprøret: Bort med speila!!!!
startet av 42-årig pietist fra Vestlandet.

(Har forresten aldri vært spesielt skjønn, så fallet burde egentlig ikke bli for brutalt. Tenk på de stakkarane som virkelig har vært vakre! Nei og nei!)


[4 kommentarer]

Silje skrev den 29.10.2006:

I speilet ser du det du vil se...det du egentlig ser er ikke altid det du tror du ser. Ett utseende forandrer seg alt etter hvilket øye som ser.

Gud skapte alle ulike...vi er vakre fordi vi er unike.

I enkelte land i Afrika er man vakker desto større hull du har i ørene og i lippen. Noen damer går med svære fat i ørene og i underlippen.

I noen er det hvor lang hals du har. så for å strekke halsen legger de mangen ringer rundt halsen som skal holde hode oppe og samtidig strekke halsen enda mer.

i kina og Japan er det vakkert å ha bittesmå føtter. Så fra ungen bare er en baby knekker de tærene under foten og binder dem fast slik at de skal se mindre ut.

i bodybuilder miljøer er det vakkert med giganiske muskler og lite fett.

I modellyker er det fint å være syl tynn uten former.

i noen land gir det status å være lubben for det viser at du har penger.

på 90- tallet var det vakkert med hockey sveis

på 80 tallet med bukser som gikk langt over navelen.

på 70 tallet med kjempe stor sleng nederst på buksene

på Jesu tid var det sikkert vakkert med kjortler av fint stoff...og i mangen farger??

Vi bygger skjønnhetsidealene våre etter hva vi lærer er vakkert. på tv, i blader, på skolen, av mennesker med høyere status enn oss selv og mennesker vi ser opp til..osv.

Når eg var i Afrika sydde to afrikanske damer to kjoler til meg..som var kjempe fine i det landet. Og som eg også syntes var veldig fine..mn eg har aldri gått med de i Norge utenom på dts reunion. For kjolene passer ikke inn i vår kultur..

Det er verden/kulturen som bestemmer hva som er vakkert...vi følger bare strømmen..

Men Gud ser ikke på det ytre..han ser kun til hjerte..og elsker oss for den vi er. Det gir trygghet..og gjør at vi elsker ham igjen for den han er.

Eg tror vi bør elske hverandre med den kjærlighet som Gud elsker oss med. Selv om det ikke er teoretisk mulig i den forsand. Men att vi ser mennesker..som den de er..og ikke hva de går med, hvilken farge de har på håret eller hvor tynn eller feit de er...men at vi elsker dem uansett..ingen forskjell på svart eller hvit, sminket eller usminket...høy eller lav.

For stor utseene fokus på eget utseende..skaper ofte en kritisk holdning mot andres utseende..

Det føler eg ihvertfall for min egen del


Silje skrev den 29.10.2006:

eg har farget håret mittsmile..hehe


Leikny skrev den 01.11.2006:

Tror det er lett å tilpasse personligheten/tankene om seg selv, til de klærne/det utseende man har valgt. For ikke å snakke om de som ser en - de påvirkes også av det utseende man velger å vise dem.

Det er vanlig å bli behandlet som annenrangs om en mangler styling.....den som er ung og up to date, vet muligens ikke så mye om det.....

Forresten er det vel en grunn til at du ikke går med de fine kjolene! Se, "kulturen", dvs menneskene her til lands - tvinger deg til ufrihet.

Jeg er ofte luta lei av å være avholds pga reaksjonene ute i verden, men nettopp derfor syns jeg det er viktig å holde stand, for å normalisere ikke-drikking, og gjøre det lettere for andre å la være å drikke.

Jeg tror det er viktig å bane vei for f.eks gråhårethet også.

Og alderdom...

En jeg kjenner hadde en gang en kjæreste jeg aldri fikk tak i utseendet til. Ikke tale om at jeg kjente henne igjen.
Hun hadde - tror jeg - utrolig mye dekkrem i ansiktet. Muligens farget hår. Jeg fikk rett og slett ikke tak i hvem hun var, ved å se på henne.
Jeg husker nemlig mye bedre hvordan folk er, enn hvordan de ser ut. Men henne --- husker jeg ikke.

Tror ennå ikke jeg vil gjenkjenne henne om jeg treffer henne, det er helt pinlig.

Men deg tror jeg jeg skal kjenne sjøl om du har farget håret :-)


Silje skrev den 16.11.2006:

Det me drikking e eg veldig enig i!...eg har valgt å være avholds selv på grunn av det samme!..har prøvd å bare skulle drikke litt til kos me mat og sann..men eg føler at eg signaliserer noe veldig feil når eg sitter me en cider i hånden eller drikker alkohol..samme hvilke mengde det er...Så hadde det vært en annen drikke kultur i Norge..så hadde eg nok hatt ett annet syn på det..men siden det er som det er..velger eg å være avholds!

Alderdom og grå hår er skjønnhet på en helt annen måtesmile..og det er ingenting galt med å bare være seg selv..det skaper trygghet hos andre mennesker det!..og de føler at de kan være seg selv også..

Men så kommer velvære også..og det er godt å pynte seg litt av og til..

Eg sminker meg om morningen for å ikke se så trøtt ut når eg skal på jobb eller hva det måtte være..hehe..

Det må ha vært noe mer enn bare utseende som gjorde at du ikke husker den damen!..Eller så må hun ha sjult hele personligheten bak fasaden!



Leiknys blogg

Bloggens forside
Bloggarkivet
Askøy Misjonsmenighet
Norges kristne nettportal
Bibelen
Norske ordbøker
Google Translate



Rediger bloggen

Powered By Greymatter