Sykkel-visdom
14.07.2007
Ser på sykkelløp - Tour de France. Kommentatoren forteller om hjelperytternes jobb, de som bl.a. henter vann til de andre på laget, og sliter seg selv ut på den måten. "Men de blir ikke målt etter sin plassering, hvis noen trodde det. De blir målt etter sin innsats for laget".
Det var rørende.
Alle kvinnene som før i tiden sto bak sine menn i gamle dager, som hjalp dem til å gjøre samfunnsnyttig jobb.
Alle forbederne i menighetene, alle kakebakerne: Usynlige, helt nødvendige hjelpere.
Alle loddselgere og treningsdraktvaskerne i idrettslagene.
Alle foreldre som kjører sine barn på øvelse, trening, turer...
Alle som ofrer seg, uten å bli sett - av så mange. Kanskje ikke av noen. Ikke engang av sine egne menn. Sine egne ledere. Sine egne idrettshelter. Sine egne barn. Mens heltene fikk lov å stå der og skinne.
Hva skjer den dagen hjelperne forsvinner? Den dagen hjelperne vil realisere seg selv, og stikker av for selv å klatre til himmels....alene.
Kanskje de som likevel har hjelpere, tar over verden?
I bibelen står det faktisk at kvinnen ble skapt til å være mannens hjelper. Hun er hans like - og hans hjelper, står det.
Hun skal ikke måles etter sin plassering, men etter sin innsats for laget: Mannen, familien, bygden, landet...
