velkommen * dikt * sanger * tekster * bilder * blogg * om Leikny * e-post --------------
Forside » Arkiv » August 2007 » Dødelig iver i tjenesten

[« Beskyttelse, mat og kos] [Vennetur til Dyrkolbotn »]

Dødelig iver i tjenesten

10.08.2007

Jeg skal straks ut i hagen og sjekke hvor store skadene er.
Kanskje er alle trær og busker ubotelig rasert.



Jeg har nemlig hatt et ivrig menneske i til å gjøre hagearbeid. Han har brukt kantklipperen helt inn mot alle busker og trær jeg har.
Dét var i går kveld. Hagen ser flott ut nå i morges! Ikke et strå på villspor, selv ikke tett ved buskene.

Men jeg så en hvitflekket stamme i går kveld.

For at vannet skal trekke oppover og gi næring til treet, må det i følge min virkelighetsoppfatning, være bark på det.
Hvis man flekker av barken i en smal ring rundt hele treet, vil det dø.

En kantklipper brukt helt inntil stammen, kan godt slå hull på en tynn bark - helt rundt - tror jeg.

Og jeg vet at jeg ikke advarte mot galmannsklipping, jeg glemte det. Hadde sikkert følt meg pinlig nedvurderende hvis jeg hadde husket på saken og belært ham om det, forresten. For meg er nemlig slikt opplagt allmennkunnskap: ikke ødelegg barken!

Men hvilken uerfaren hjelper kan vite slikt?

Jeg kjente sorgen presse på her i sted: Er alle frukttrærne mine ødelagt? Bærbuskene våre jeg har vært så lykkelig for?

Og jeg tenker på Gud. Han ser jo oss kristne som frukttrær i sin hage, står det i bibelen. Hvilken sorg for ham hvis en busk - et menneske - han har stelt med, vært stolt av og glad i, sett det vokse og blomstre og gi frukt - plutselig blir dødelig skadet? Av en overivrig uklok eller uutlært tjener --- så troen og tilliten forsvinner - ja, så han kanskje går fortapt. For en ulykke!

Hva skal Gud forresten gjøre med den ivrige tjeneren, som kanskje fremdeles elsker - kjenner seg elsket - og ivrer for Herren?
Sende ham i sykeseng så han ikke får gjort noe? Han kommer jo sikkert ikke til å skjønne selv at det var han som skadet stakkaren som plutselig ble borte fra møtene....
Og så må Gud sende til ham noen skikkelig belærende typer som kan vise ham hva han gjør galt - med fare for å fornærme den ivrige dødelig, så han også forsvinner fra møtene....

Sannelig ikke lett å være hageeier.
De aller farligste tjenerne han har, er kanskje de ivrige & ukloke som tror de kan alt, som ikke spør og ikke tenker, de som kjenner seg så ubekymret trygge og som peiser på......

Nå må jeg ut og sjekke!



Leiknys blogg

Bloggens forside
Bloggarkivet
Askøy Misjonsmenighet
Norges kristne nettportal
Bibelen
Norske ordbøker
Google Translate



Rediger bloggen

Powered By Greymatter