[« Leiligheten vår] [On demand! »]

2 dager over here

18.01.2008

Onsdag morgen: Gåtur med Stein Arild til bank for å åpne konto. Bankdamen var svart og grei med lysende krystaller i huden. Senere på dagen så jeg en ung svart gutt med samme blinkende ansiktshud. Banken krevde bostedsbevis for å gi oss konto.

Så vi tok buss til utleiebyrået for å ordne med "paperworket" for leiligheten (leasingkontrakt) og dermed få bevis for at vi bodde et sted. Vi klaget på lite varmtvann, vi må koke oppvaskvannet, og det var bare SA som hadde varmtvann i dusjen om morgenen.
Fikk vite at vi bare har leilihgeten til 15. august, vi trodde det var til 1. sept. Må likevel betale ut august. Selvsagt, mente byrået - "that's how it works!"

Formiddag: Vi stakk innom bokhandel og kjøpte klistrestoff til plakaten som vi - dvs jeg - kjøpte etterpå og gikk med til Stein Arild & kompanis triste kontor. Der satt det to unge forskere (tysk mann, koreansk kvinne) som smilte forsiktig da de så hva jeg hengte opp: Noen fargerike brassinstrumentspillere i smalt avlangt format. SA kjempefornøyd. Han er nesten alltid begeistret for alt jeg kjøper.

Deretter gikk vi til "Union" ("studentsamskipnaden") og kjøpte lunsj. En liten svart dame hilste enormt overstrømmende på oss, akkurat som på verste amerikanske TV-showene. Jeg syntes hun var sprø. Da så jeg at hun var hjerneskadd. Hun visste vel ikke helt hvor det er passende å oppføre seg slik; det var jo helt etter oppskriften - men det var igrunnen oppkvikkende bare jeg fikk summet meg litt. Hun gikk rundt og serverte vann til alle gjestene, og ryddet av bordene etter oss.
Jeg liker måten hjerneskadde er integrert i normallivet i USA. Ikke noe vernet bedrift her i gården!

Midt-dag: SA dro tilbake til banken, og så til kontoret. Jeg gikk avgårde for å finne Frelsesarmeen. Skulle kjøpe TV og musikkinstrumenter.

På veien gikk jeg forbi "First Congregational Church", som hadde åpent kapell. Gikk inn, fikk låne flygelet deres i den store hovedkirken, spilte i timevis, aleine for meg sjøl.
Leste også menighetsbladet deres. Blei inspirert eller noe sånt av en artikkel om et "Women´s meeting" med 80 kvinner tilstede. De hadde dekket 11 ulike festbord, og brukt sitt eget fineste servise og bestikk og pynt.

Jeg tenkte på damene hos oss (i Mk) som så ofte ikke har tid til å stille opp til fester, gjerne fordi de skal ordne sine egne hus og ha egne gjester, lurte på......om....vet ikke helt?
Dessuten la jeg merke til alle folkene som hadde kontorer i kirken, mange fulltidsansatte, og til barmhjertighetsarbeidet deres (f.eks reiser 20-30 stykker av dem snart til et storm-katastrofeområde i nabostat, en uke i februar, for å hjelpe til).
Og vi er stolt av norsk dugnadsånd?

Jeg hadde gått feil vei til brukthandelen, måtte snu, trasket gjennom byen en gang til. Bra å gå, da tar man inn omgivelsene direkte på huden....

Enormt masse klær! Pent sortert etter farge og type. Men ingen brukbare instrumenter (bare to gamle orgler). Kjøpte TV, svær lampe, bossbøtte til badet, noen kjøkkenting, en kjole (trodde den kostet 1,99, men det var 7,99) - og tok drosje hjem. Fikk smake amerikansk uvennlig overlegenhet da ekspeditrisen skjønte at jeg ikke hadde egen bil med, ikke engang mobil. Stupid old lady!

I skrivende stund er TV-montøren her, blir spennende å se om det virker ("Is THAT the TV?" spurte han ved synet av det ikke-flate svære gamle monsteret vårt til 39,99). Han er ute og kobler.

Stein Arild var kommet hjem da jeg og drosjen kom, og kunne hjelpe sjåføren å bære, heldigvis. Jeg ga $3 som takk for bærehjelp.

Stein Arild hadde kjøpt nye mobiltelefoner, min er fin og rød og med lokk - etter mitt hjerte utenpå. Men dårlig lydkvalitet, og med USMAKELIG oppsett innvendig - alle hovedknapper/hovedvalg leder til tilbud om kjøp av noe. På min norske mobil er hovedvalget sjølsagt tekstmeldingsfunksjonen. Men her er det en ringetone- og musikk-butikk!

"Kan du ikke la være å irritere deg?" ba Stein Arild, etter 2 utbrudd fra min side, ikke spesielt høylytte.
Vær nå litt tålmodig, mann! Litt engasjement må tåles. Dette bloggstykket er bare 3. utbrudd! Og nå er jeg ferdig.

Kveld: Laget middag. Slappet av.

Torsdag:

SA kokte egg til meg til frokost, det skal helst være halvbløtt , og det fikk jeg. De har godt smør ("spread") her, man trenger ikke annet pålegg.
Varmt vann i dusjen. Alt vel.
Gikk sammen ut kl 9.45, jeg til bibelstudie-gruppe i kirken vi besøkte på søndag ("Christian Church - Disciples of Christ"). Den er superliberal. Det er jo ikke jeg.
Men fint å være sammen med disse menneskene, som ønsker å inkludere alle slags mennesker - meg inkludert, og muslimer, homofile...det var litt rart å se hvordan de seriøst leste bibelen og tolket ivei - på moderne vis --- det var meg, den svarte pastoren på min alder og 3 gamle-gamle skjønne dannede damer og én ditto mann. De var minst like greie som oss i Mk! Og muligens mer engasjerte - på alle felt - ære være dem.

Skjønte jeg fikk/skulle si noen viktige ting til dem (bl.a om å våge mene at en sjøl har rett og andre feil), de var faktisk begeistret for litt frisk motbør....og jeg fikk gleden av å lese bibelen, tenke gjennom en del ting, og få respons og input fra dem.

Det var de evangelikale kristne de hele tiden argumenterte mot/i forhold til, det er tydeligvis vår teologi, vår praksis, de vanskeligst kan avvise. Jeg sa forresten ikke noe om hva jeg var, og de spurte heller ikke; ære være dem igjen, som ikke var interessert i å bokse meg inne.

Gikk direkte hjem etterpå, og var inne hele dagen. Leste, mediterte, vasket opp, hørte musikk og sånn.
Laget kalvegryte til middag.
Om kvelden: Skrev i bloggen, laget til ekornbilder. Datoen på bloggstykkene mine er ikke aldeles rett, vi har ikke oppdatert bloggprogrammet til amerikansk tid.