velkommen * dikt * sanger * tekster * bilder * blogg * om Leikny * e-post --------------
Forside » Arkiv » January 2008 » If you don´t know me by now.....

[« Kvinner....] [Swing! »]

If you don´t know me by now.....

20.01.2008

Gud tar seg av alle mulige ting. Dette bildet viser noe Herren grep inn i her i går: Anskaffelse og oppsetting av et musikkinstrument.webSA-og-keyboaard (31k image)
Da jeg sto i musikkhandelen, syntes jeg nemlig å forstå at Herren rådet meg til å ikke kjøpe understell til instrumentet, som han også hadde hvisket noe om (kjøp ikke det (gamle brede dyrere) pianoet der!).

I alle fall, jeg endte opp med et nytt, rimelig keyboard men ikke noe å sette det på. Stein Arild lot meg generøst bestemme. Han fant forresten et perfekt fiolinstativ til seg sjøl, noe han har ønsket seg lenge, men ikke funnet i Norge.

Så tok vi drosje hjem.

Jeg var nokså nysgjerrig da vi gikk i kjelleren for å se om vi kunne finne noe passende å sette keyboardet på. Men nei, ikke noe der. Hm, merkelig.

Da så min vanligvis så ferdig-produkt-fokuserte mann plutselig en brei planke i et annet rom, og pekte på den. "Perfekt hvis vi hadde hatt 4 lecablokker!" sa jeg.
Gjett hva vi fant i neste sekund: 6 leca-lignende sementblokker, helt perfekt som bein til den breie planken. 4 ville vært for lite, skjønte jeg. Uten å protestere eller tvile på min vurdering ett sekund bar han opp alle 6 klumpene for meg.

Det blei kjempefint! MYE bedre enn et butikkkjøpt stativ ville vært, med plass til lampen på ene siden av keyboardet, og noter på andre. Djubden på bordet var også perfekt, og til og med fargene (grått instrument, grå sement). Keyboardet hadde ordentlig fine og spennende lyder. Et resultat av utmerket samarbeid mellom meg og Stein Arild og Den Hellige Ånd.....sånt gjør det fint å leve.
Ikke alltid samarbeidet går like glatt, forresten. Men vi gjør framskritt!

Både i dag og i går har sangen "If you don´t know me by now, you´ll never, never know me at all" dukket opp i bevisstheten.
Jeg tenkte over de ordene i forhold til Gud. Det er sikkert sant. Igjen og igjen har Han, Herren, gitt meg - oss - gleder som dette. Jeg kan ikke - bør bare ikke - tvile på hans omsorg for meg. Det ville være en djup fornærmelse, så god som Han har vært, så overbærende og trofast, og så mye, veldig mye vennlig hjelp - jeg har erfart, på kropp, sjel, i forhold til medmennesker og masse mer. Han er alltid hos meg, tilstede uansett hva jeg tar meg til.

Jo, han elsker meg, bryr seg, vet - og griper inn, handler. Også på dager når jeg depper. Han ER sånn, Han Far i himmelen. Jeg burde vite det nå etterhvert. Skulle vel jeg være redd for noe? Eller lei og trist? Burde han bevise sin tilstedeværelse og sin kjærlighet noe mer enn han har gjort, så jeg skulle tro mer?
Jeg, som VET?

Jeg er jo bekymret og mørk likevel, av og til.
Det er vel det han prøver vise meg urimeligheten ved.

Dessuten er jeg redd for å ikke gå på hans veier. Da kan jo - VIL jo - ting skjære seg totalt, tenker jeg visst. Jeg er ikke så sterk i meg sjøl, akkurat. Temmelig skjør i helsen. Går somme tider litt annerledes og bratte veier i ulendt terreng også, noen ganger i løse luften, synes jeg. Der er det jo umulig å gå uten himmelvinger. Og likevel tillater jeg meg å ikke bestandig ta hans kjærlighet og hans råd (enten bibelske råd, eller mer personlige/direkte råd) på alvor - det er faktisk ikke like lett å følge dem, hvis andre i min nærhet har andre planer, andre tanker (eller hvis jeg tror de har det)..... Men jeg vet jo, at min plikt ikke er å få hans råd til, men å PRØVE få til det han sier til meg, på en høflig måte - så skal Han åpne dørene, få folk på andre tanker, glatte over problemer.....la det lykkes for meg. Eller stå på min side, evt komme med gode alternativer, hvis de sier nei og har makt over situasjonen.

Jeg tror Herren prøver lære meg til å stå fastere, hardere, på hans råd - gi ikke så lett opp, sjøl om andre protesterer - hvor deilig når andre IKKE protesterer! (Jeg kommer jo ikke bare med hans ting, da, det er ikke det jeg mener - gi jeg gjorde!)

Jeg vet ikke alltid hvor veien går. Men jeg fikk et ord med meg forrige gang på Aglow: Hvis du viker av fra veien, så er Gud i stand til å dra deg tilbake på den.

Det var trøstefullt. Slapp av, min sjel!
Men frykt Herren likevel - på en slik god måte at jeg tar på alvor det han sier.....









Leiknys blogg

Bloggens forside
Bloggarkivet
Askøy Misjonsmenighet
Norges kristne nettportal
Bibelen
Norske ordbøker
Google Translate



Rediger bloggen

Powered By Greymatter