[« Se!] [Jam »]

Hos Michelle

24.02.2008

Etter 15 år "no see" dro jeg og Stein Arild til West Virginia og besøkte Michelle. Hun og jeg var spebarnsmødre og bestevenner i Utah for 19 år siden. Her er hun (t.v.) sammen med Jamie, sin samboer de siste 12 årene:



Vi brukte hele lørdagen på bilturen sørover fra Michigan, og blei tatt imot av hele familien, inkludert moren og dattere Emily (19).

Vi opplevde mange fine ting hos dem - her er vi på turistsenteret Tamarack der Michelles venner Tish og Greg Westman driver instrumentproduksjon, spilleopplæring, utsalg og åpne jamsessions. Jeg har kjøpt et slikt instrument som Stein Arild spiller på her (en "psaltery" - en salte, på norsk?). Ved siden av ham sitter Michelle og spiller på sin dulcimer:


Mandag tok mor til Michelle meg ut på biltur, bl.a til en mølle som nærmest er blitt statssymbol for West Virginia:


Emily, Michelles datter som er jevngammel med Torstein, tok meg også med på tur. Her snakker vi med noen fritidsfiskere som lar henne lukte på det selvlysende hvitløksagnet sitt:


Tirsdag dro Michelle og jeg til det sørlige WV, et fattig distrikt med flere små kull-landsbyer (bygder (tidl) eid av og bygd opp omkring et kullforetak). Vi så en del boss og sammenraste hus, men også idylliske landsbyer og hjemmekjent natur med fjell og daler - og alltid med en kirke som det naturlige midtpunkt:


Denne bronsekaren går jeg ut fra må være en gammeldags kullminearbeider, han sto utstilt på Tamarack turistsenter. Legg merke til den søte ulven i fåreklær i bakgrunnen:


Jeg var i flere parker, her to nære men ulike trær i et museumsområde i Beckley, byen der Michelle bor. Der det ene treet har en utvekst, har det andre treet et sår. Og fra dét punktet drar liksom det sårede treet seg unna:


Neste bilde er fra den dagen jeg dro videre. Michelle og Emily kjørte meg østover i staten, der vi først besøkte denne underjordiske hulen 30 m under bakken. Temperatur: 11 grader Celsius, som er årlig gjennomsnitts utetemperatur i området:


Siden kjørte de meg til den lille byen White Sulphur Springs helt øst i West Virginia og slapp meg av, fordi der finnes det en jernbanestasjon - toget går 2 ganger for uken - så derfra kunne jeg klare meg på egen hånd. Men det er en helt annen historie!

Til slutt - her er jeg og Michelle: