[« Fra småbyen til hovedstaden] [Niagarafallene »]

Reisens rikdom

07.03.2008

Etter 11 dager på tur i nord-østre USA er jeg rik - veldig rik - på alt Reisen har å gi: Nye steder, imponerende skyskrapere, rufsete tiggere, rørende nasjonale symboler, praktfulle kunstverk, møte med mennesker, interessante naturfenomener, fremmede stemninger, ny innsikt av alle slag - rik er jeg virkelig.
Her skumrer det i Bostons bypark, for eksempel:


Reiser er forresten en av tidens store avguder - det er mange som rett og slett dyrker Reiser.

Jeg tror folk kjenner seg ovenpå, levende og interessante på grunn av sine reiser. De har sett og vet ting.
Reising gir status, og pengene brukes på det.

Og det ER interessant å reise. Det er en stor skatt - særlig å reise sammen med Herren.
Han var med meg på turen (eller var det jeg som var med ham? Håper det!) - han passet bl.a på meg; det kan man trenge, alene på fremmed jord:

En dag skulle jeg dra fra hotellet og ned til sentrum. Vei-anvisningen fra personalet var lett: "Take a left when you get out of here, then take the first left again, and then a right after two blocks" - så skulle jeg være ved T-banestasjonen og kunne reise trygt til downtown.

Men det var jeg slett ikke. Plutselig var jeg i storbyslummen i Washington DC. Lost! Da så jeg en veskebutikk, gikk inn i den overfylte kinesiske rotebutikken, og kjøpte en stor lammeskinns mageveske til 8 dollar (drøyt 40 kr) til erstatning for den som holdt på å ryke i sømmen. Klarer ikke holde orden på meg sjøl uten en sånn veske.
Dessuten var jeg tørst, så like etter gikk jeg inn i en "Liquir Store" og kjøpte en flaske vann. Liquir betyr jo væske (gjør det ikke??) Men det var altså et brennevinsutsalg. På vei ut møtte jeg en kar i døra.

Etter fem sekunder kom han ut igjen og grep tak i meg i stedet. "Do you know Jesus?" sa jeg offensivt. Da rygget han 2 meter bakover. "If you mention him, then I step back", sa han; "you see, Jesus is a good guy. I am bad". Jeg sa noe om at han trengte tilgivelse og Jesus. "I don't want him", sa han.

Det blei sagt et par setninger til - ikke alt egner seg for gjengivelse.

Og så gikk jeg videre.
Senere på dagen traff jeg enda en kar - han var også bra sprø, og ville heller ikke ha Jesus: "I don't want him" sa han, ordrett de samme ordene som førstemann sa. Han også trodde åpenbart på Jesu eksistens - men hadde bevisst valgt andre verdier, andre rikdommer - han hadde kontakt med åndsmakter, etter det jeg forstod.

De som velger Reiser til livsinnhold, til Gud - er også ille ute. Kanskje ikke alltid like lett å skjønne at man er på avveier da, som hvis man er en skikkelig skurk, som de(n) jeg møtte. Men reising er så interessant at det langt på vei kan fylle et liv - hvem trenger vel en gud?

Her er et bilde jeg synes er rørende:

Det er fra Boston - rushtid - de er alle på vei samme sted; trolig ned i undergrunnen (Subway-stasjon like ved) - fra jobb til hjem.

Et annet bilde, også fra Boston:


Og her noen av skyskraperbarna, de har vokst noen år og rusler nå rundt i Summer Street i Boston:

Det er uvanlig å se en amerikansk by med så mange mennesker utendørs som her - byen kaller seg da også "the Walking City". Gatene er nemlig trange og kontorene mange, men subwaysystemet er godt utbygd.

Her finnes likevel noen biler i natten, midt i sentrum:


Og noen som er glad i folket: