[« Norske boligstrøk] [Fortvilet krangel »]
Kveldens Helt
18.06.2008
Dette er Torstein, min stolthet og sønn, min eneste pil i koggeret, men du verden for en pil. I går sang han forsamlingen i senk omtrent, da han framførte sin egen Heltemedley på avslutningsfesten for Knarvik Videregående skole:
Applausen var voldsom, og vel fortjent. Dette skulle du opplevd, du barnefaren der borte i USA.
Sangen (med innlagt prating) handlet om Helteskolen i Knarvik, om lærere, nynorsk og bokmål (han har gått fra forakt til kjærlighet overfor nynorsk på disse årene - det jeg ikke klarte lære ham, lærte livet ham), om ulike perspektiver og identiteter (for byfolk er han stril, han er jo fra Askøy, men for Nordhorlandsstrilene er han bygutt - han er jo fra Askøy). Så kom og se! Se klassen hans, hva de har blitt til på disse årene!
Her er klassen (en blanding av elektro-TAFer og mekaniker-TAFer):
Og endelig et bilde som blei tilnærmet skarpt (jeg satt langt bak), av noen av dem i klassen som overrekker gaver til lærerne:
Festsalen på Nordhordland Folkehøgskole var aldeles stappfull, her sees litt av forsamlingen, Torstein sitter framme til venstre omgitt av sine TAFfekamerater (Teknisk AlmenFag) av begge kjønn:
Han holder akkurat på å ta fagprøven. I går og i forgårs laget han arbeidsstykket sitt i produksjonselektronikk (en sandstrøm-måler, tror jeg). I dag, om et par timer (klokka er halv sju om morgenen) kommer komiteen for å bedømme arbeidet.
I sommer skal han være med oss på biltur i USA, sønnen vår, og i august skal han i militæret.
I alle fall er det dét som er planen.
Så det er spennende tider!
Men her er et stemningsbilde til fra i går, festsalen i et annet lys, bildet tatt fra låret i et forsøk på å få stabilt kamera. På scenen: Rockegruppa MACK(?):
De var sikkert teknisk bedre enn Torstein til å spille, men innholdet, INNHOLDET! Og ærligheten, snerten, djervheten, originaliteten! Du verden. Det var en stor kveld for en mor som setter større pris på slikt enn på teknikk og kopi-kunst.
Dessuten var teknikk og stemme sannelig god nok.
PS, noen himmelske tilrettelegginger:
Jeg hadde fått time hos ortopedi-ingeniør i går uten å tenke over tid og sted. Men da jeg kom ut derfra, var jeg 200 m unna der Torstein satt og akkurat var ferdig med fagprøvens andre dag. Jeg lastet sykkelen min inn i bilen hans (nei, i vår store, men han har den), og sammen dro vi til en kjapp lydprøve på Frekhaug før vi kjørte til Knarvik og fant noen toaletter å skifte klær på, samt i hui og hast fikk kjøpe oss litt mat som vi slukte i bilen før vi dro tilbake til Frekhaug der vi ankom salen 2 min før festen startet....
Gud er god mot oss!