[« Utrolige landskap] [....the work of your hands.... »]

Mormonerlandet

10.07.2008

Utah, her vi har vært i 12 dager nå, er jo hovedsete for mormonerne - de dresskledde, kortklipte unge misjonærene som går rundt 2 og 2. Her er vi foran deres største helligdom, templet i sentrum av hovedstaden Salt Lake City:

Der inn kan man bare komme hvis man er mormoner med en viss standard - og der inngår de "evighets-ekteskap" med hverandre (andre ekteskap blir oppløst ved død, tror de). I templene (ca 125 stk i verden til nå) lar de seg også døpe for døde mennesker, for at de også skal bli frelst.



Tror muligens at de også kan forsegle sine barn til seg selv for evig tid i templet - ta det med en klype salt før jeg evt får undersøkt det skikkelig - men FAMILIEN er den største verdien mormonerne har.

Her er en skjønn mormonerfamilie vi traff på omvisning, en "cousin-flokk" på 4, to av dem med ektefeller og barn:


Ellers har de jo mormons bok, i tillegg til bibelen. Mormons bok forteller bl.a om da Jesus skal ha besøkt Amerika etter sin død og oppstandelse:

Bildet henger i "Konferansesenteret", et svært bygg i Salt Lake City sentrum, med plass til 21.000 mennesker i møtesalen:

Her har de gudstjenester hver søndag - og er verdens største "frontfacing" sal (sal der alle mnskr har utsikt til podiet).

Vi var på omvisning i mormonerkvartalene lørdag og mandag som var, dessuten var vi på militærkonsert i Tabernaklet deres lørdag kveld (den gamle storsalen, plass til .....3500? mennesker):

Det var i samband med nasjonaldagsfeiringen dagen før.

Det var to flotte, skjønne unge misjonærjenter som lørdag viste oss sitt Temple Square, kledd godt og varmt i rett kleskode (bl.a strømpebukse) - det var 40 grader Celsius i byen disse dagene:

Men de snakket nydelig om Guds farskjærlighet til menneskene, og om et par andre sentrale kristne sannheter (nåde/Jesu død på korset - og ikke gjerninger - som grunnlag for frelsen). Jeg merket Ånden var der da!

Men da vi senere fikk forklaringer om ekteskapsforsegling og Jesus i USA og slikt, merket jeg absolutt ikke noe ånd i dét.....