[« Gjerde-idé] [Hilsen hjemmefra »]

Gi til den som ber

06.08.2008

I går blei jeg stoppet av 3 tiggere som trengte hjelp.

Den første hadde en avgrenset historie om en ødelagt bil å fortelle. Bilen var satt på verksted. Nå trengte hun hjelp til busspenger for å komme seg hjem og hente kredittkortet sitt - og så var hun så fryktelig sulten og sliten og redd, for det var 4 dager siden dette hendte, og ingen hadde villet hjelpe, ikke kirkene hun hadde vært innom heller. Hun trengte noen og tjue dollar til bussen, pluss penger til litt mat.

Den andre som stoppet meg, samlet inn penger til krigsveteraner, altså for en organisasjon.

Og jeg ga. Men så blei jeg skikkelig deprimert. Jeg kunne jo ikke vite om det de fortalte, var sant. Kanskje det bare var historier og metoder for å få tak i penger til andre ting....seg sjøl...luksusbehov?....og jeg bare lar meg utnytte?

Jeg klaget min nød til Gud. Hva skal jeg gjøre i slike situasjoner?
"Gi til dem som ber" - kom det.
Dét er en setning fra bibelen.

Litt seinere sto jeg i en butikkdør, skulle se etter en rytme-trefrosk. Da kom det enda et svart menneske og stoppet meg. Han var sulten! sa han, om jeg kunne hjelpe? Ja, med mat, svarte jeg og gjorde mine til å ville gå med ham til en butikk. Men da protesterte han! Nei, nei, han ville bestemme sjøl, det var visst noe spesielt, nei, nei, bare penger! Da fortalte jeg ham trøtt at jeg ikke likte å gi til folk jeg ikke visste hva de skulle bruke pengene til - cirka noe sånt.
-Jeg skal ikke bruke det til dop eller alkohol eller noe slikt! sa han nesten desperat. "Hands to God!" - han rettet håndflaten mot himmelen.
"Det der så han", svarte jeg, "vel, hvis du lover...." - og så ga jeg ham noen dollar.

Da så han på meg. "I want to hug you", sa han, og som sagt så gjort. En god varm tannløs klem.

Den klemmen gjorde meg rik. Tristheten begynte vike.
Jeg fikk forresten en enda større klem av hun med bilen på verksted. Og en flott prat, en liten krangel, en nøkkelring og et stort smil av krigsveteranen.
Det var altså ikke møtene med menneskene som var leie, det var de rasjonelle tankene mine i etterkant. Og de var jo fornuftige, de - jeg vet enda ikke hva som var sant og ikke. Men jeg kan jo forstå at folk gjerne vil bestemme sjøl hva pengene deres skal brukes til, uten å måtte avlegge regnskap for noen, og glade blei de i alle fall.

Da jeg kom hjem og sjekket kontoen, var det fremdeles penger igjen....