[« Siste forberedelser] [Så gikk vi rundt om en enebærbusk »]

Bergen venter.

23.12.2009

Bildet viser Bergen, med Askøy bak til høyre. Tatt forrige uke, før snøen kom:

Hva venter de på?
Jesus? Neppe. Ikke så mange, i alle fall.
Her ventes det på jula.

Jesus skal jo komme igjen for å hente sine, og ta dem med til himmelen. Det er de som venter på ham, som skal få være med. De som venter, og som har trodd på at Jesus døde i stedet for dem på korset. Som har fått sine synder tilgitt - det var jo dét som skjedde på korset: all synd i verden ble båret av Jesus og avstraffet.

De døde også; de som døde i troen på ham, skal stå opp fra gravene og bli løftet opp i skyene, står det i bibelen - det blir litt av en hendelse på gravplassene den dagen. Tenk på hva de får se, de som er der og skal sørge over sine døde, og så kommer de......men ikke alle.

Dessuten skal Jesus komme med sine for å "sette alt i rette stand", og for å "dømme levende og døde". Det blir kanskje senere det, da?

Første gang han kom, var det for at folk skulle få slippe å bli dømt, men få tro på ham i stedet. Så han viste seg fram for oss - han er jo Gud - for at vi skulle bli frelst. Frelst fra synd, fra sykdom, fra dom....Jesus gikk jo rundt og sa til folk som kom til ham (han sa det ikke til enhver), at de var tilgitt - og så helbredet han dem. Og lot være å dømme, men formante folk til å slutte å synde i stedet. Forresten dømte han troende som flagget sitt religiøse ståsted høyt, men som hyklet. Og som ikke trodde han var sendt av Gud. For det burde de forstått.

----
Jeg syns det er leitt at jeg ikke har vært ute i naturen den siste uken. Har vært så nydelig, med snø og alt - men jeg har ikke sett det. Jeg har hatt for mye juleforberedelser på gang, og ikke kapasitet til mer. Søren, julen ødelegger! Jeg LAR den.....
Tilgi meg.

-----
Gud venter på at vi kristne skal bli mer lik Jesus. Gå rundt og fortelle andre om Guds rike, helbrede syke, ha medlidenhet, formane, gi seg selv for andre - lære opp andre --- skinne --- vekke opp døde ---

Med hans hjelp går det an. Men det må nok et tett samarbeid til, mellom Gud og den enkelte. Og så får vi begynne i det små, med det vi klarer - den som er tro i smått, i hverdagen altså, blir tro i stort og kan settes over mye.