Sigrar
Ét meg! ropa det frå kjøkenbenken - der låg noko etandes Men eg, som høyrer godt, gjekk roleg vidare, det rykte berre litt i høgrearmen då eg gjekk forbi, gjekk inn på kontoret og jobba til middagstid --- Hei du! smila flammen frå ungdomen, han tok meg i handa og synst det var triveleg i måneskinet Men eg visste kor veik eg var, styrte skritta mot stranda, hoppa i havet la på svøm og vart avkjølt --- Au! Au, au! gaula det i bringa, eg trur det var skammen som trefte meg, mismotet som stramma til, alt det trasige som hogg meg i hjartet og ville ha meg ned att i holet Men eg tok lua på, for det blæs kaldt der ute - og vindttett jakke, fjellsko og snyteklut - sleit meg krumbøygd til butikken, kjøpte det eg trong, møtte folket der, dei helsa forunderleg venlege; eg nikka attende - fekk medvind heimatt og ferske fiskekakar til kvelds
(Ann Arbor, Michigan, 1. februar 2008)