[« Jeg har vært på leir!] [Bloggskriving på Sognaporten »]

Snegler og katter

22.07.2005

De små sneglene må også kverkes. Og jeg er katten vår sin Gud - nærmest.

Det som hender i hverdagen, taler til den som tenker etter. Jeg drev nyss og plukket snegler i jordbæråkeren (først plukket jeg en korg jordbær - det var alt som var helt - og så blei det en isboks snegler etterpå) og da merket jeg hvor voldsomt inntrykk de svære sneglene gjorde på meg. Ekle, feite vralter som rullet seg rundt mine forsvarsløse røde små, og etterlot dem hullete og sleipe og uspiselige.



Men heldigvis hadde jeg vett (ikke følelser!) til å raske med meg de bittesmå sneglene jeg så også.Små og unnselige og bare bittelitt.....æh. Jeg tenker de skulle blitt store og stygge temmelig raskt - på mine bærs bekostning - om jeg ikke hadde tatt dem!
Og så falt det meg inn at slik er det med syndene mine også. Vekk med de små også! Ellers eter de på seg....skjønt det er ikke alltid like lett å se synder, når de er små....men har jeg sett dem, sparer jeg meg (og folk rundt meg) sannsynligvis for noe ekkelt ved å ta dem øyeblikkelig.

Og så er det katten vår. Den har vi - jeg - av ulike årsaker bestemt oss for at vi ikke kan ha lenger. Vi har hatt litt annonse her og der, men hvem vil ha en 4-5 år gammel kastrert hannkatt? Selv om den er veldig kosete og mjuk og skjønn? Sannsynligvis blir det på humant vis - tenkte vi, men dyrlegen (Troll) nektet å avlive et friskt dyr.
Men i alle fall - jeg har kost helt normalt med katten etter at avgjørelsen blei tatt. Den skal få ha det godt så lenge det varer, har jeg tenkt. Helt trygg har den lagt i armene til mat- og kosemor og malt og nytt min oppmerksomhet. Den smiler! Skjønt akkurat i dag merket jeg at jeg har fått et litt mer saklig forhold til den. Jeg trenger nok det når det kommer til stykket.

Men også katten minner meg om ting. Om Gud. Jeg er kattens Gud, men jeg har selv en Gud og en matfar i himmelen. Det er interessant å tenke over likheter og ulikheter i forholdet....
men videre tenkning vil jeg ikke gjøre her i bloggen. Leserne kan tenke sjøl!