[« På fotofestival i Kristiansund] [De hvite heksene »]

Historie som gjorde inntrykk

08.09.2006

Det var taust i Misjonskirken etter at Bruce Olson hadde satt seg. Hvem kan si noe etter å ha hørt ham fortelle!

Olson (65) besøkte oss i forgårs og fortalte om livet sitt. Som 17-åring dro han til Sør-Amerika (han kommer fra USA, har norsk far, svensk mor) fordi han kjente Gud kalte ham dit. Han visste ikke hva han skulle gjøre der....

....men via diverse "ikke-tilfeldigheter" havnet han til slutt i jungelen med en pil i låret, fanget av en indianerstamme som trodde han var en kannibal, for slik er jo de hvite. Det samme trodde de hvite om denne stammen også. Men ingenting av det noen av dem trodde om hverandre, stemte med virkeligheten.

Forresten var ikke pilen slutten, men starten på et liv i jungelen, der han i begynnelsen var totalt hjelpeløs og avhengig av sine kidnappere. Senere fikk han hjulpet sine brødre indianerne tilbake, ved å gi dem "vår" Kristus uten å gi dem vår kultur. I stedet - tror jeg - har han fått bidra til at disse indianerne har kunnet møte sivilisasjonen uten å gå under i den.

For meg var det veldig godt å høre ham snakke. Det var som salve på gamle sår og protest-tilstander.
For da jeg og min søster var barn, blei vi sendt mye på kristne leirer. Der hadde de misjonstimer, vanligvis med en kjolekledd dame med brede hofter som fortalte om de stakkars fillekledde, nakenbrystede negrene i Afrika....på en slik måte at både jeg og søsteren min tok fullstendig avstand fra alt som hette...NLM....og nesten fra alt som heter misjon.
Det var så "underdanig overlegent" og snilt fortalt - at det ville være en frekkhet å mene at det misjonærene gjorde på, var galt. De ville jo bare frelse hedningene fra fortapelsen! Men vi visste at dette var forferdelig. Ikke at noen negre ble frelst, eller vaksinert for slemme sykdommer, det unnet vi dem vel, men alt det andre..... vi snakket ikke til de voksne om dette. Men har siden båret på en dyp kunnskap om at de fleste voksne mennesker er håpløse tilfeller av fordomsfullhet ..... blindhet....disrespekt.....som vi umulig kunne låne øre til (i møte med Olav Ryland og noen andre brennende, vettige misjonærer, og med Gud, og faktisk med Satan - er jeg heldigvis siden blitt mer differensiert innstilt til misjon. Det er kollossalt viktig! bare vi ikke uvettig tråkker og gyver løs på folks sjeler og kultur i farten - om noe av dette enn kan trenge kursendring og frelse også).

Men i alle fall: Fra Bruce Olson fikk vi en annen historie, om respekt og identitet, paret med klokskap og kunnskap....mannen kan nå ca 20 språk, derav 14 indianerspråk og 5 utdødde språk (latin, hebraisk osv).

Han er for tiden i Norge (Levanger i helgen), det er her i landet han har slektninger, men snart skal han tilbake til Bolivia (var det Bolivia?). Han har skrevet om livet sitt i 2 bøker, den ene er kjent, og heter "For dette kors skal du dø" (Hermon forlag, ny utgave i fjor). Den andre husket han ikke tittelen på (!), mulig den er så ny at den ikke er i handelen enda? - vet ikke.