[« Basketball - heiernes seier] [Hos Michelle »]

Se!

22.02.2008

Har vært rundt i sørlige Michigan og sett meg om i 3 dager, med tog og buss. Stein Arild var med første dagen.
Tror det peneste jeg så, var dette:

Fargene! Mildheten, skjørheten, teksturen (-gi meg et bedre norsk ord! - det er forresten knekket sand og snø du ser).

Mens det rauseste jeg opplevde var å bli invitert hjem til en amerikansk familie.


De viste meg både huset, livet, troen og området sitt - jeg fikk dessuten overnatte der. Her er tre av dem på rommet til datteren (hun er slett ikke den eneste her som ikke har fjernet julepynten sin - gatene er fulle av julebelysning fremdeles!):


De tok meg bl.a med til Lake Michigan, en av de store sjøene her i området. Her er ismassene i strandkanten:


Her min unge følgesvenn - en kan nesten se på ham hvor iskaldt det var:


Og her noen fugler:


Det mest slående denne uken var kanskje de tomme byene. I Detroit med 4 millioner innbyggere traff vi nesten ikke et menneske de 2 timene vi ruslet rundt i sentrum - annet enn i stivnet fasong:


Det var riktignok President's Day og arbeidsfri for mange - men vi fant jo ikke engang en kafé.
Her et tilfeldig gatebilde, tatt fra den førerløse gratistrikken som svevde 6 m over bakken rundt sentrum:


Monumentet under er reist til minne om slavene som flyktet til Canada (bakenfor) og friheten via Detroit:




Her samme kunstverk fra en annen vinkel - foran General Motors sylinderformede hoved(?) kvarter. Detroit er jo den store bilbyen, med både Ford og Chrysler-hovedkvarterene også (synes jeg så at Ford vurderer å si opp 44.000 (!) mnskr i Detroit i disse dager):


Hadde vi gått inn i et av sentrene, restaurantkompleksene, kasinoene og hva det nå var, hadde vi nok truffet folk - men vi var ute, og der var det tomt. Her for eksempel, er det bare jeg som er, i tillegg til alle høyhusene og den flotte by-pynten:


Det mest interessante på rundturen min tror jeg var smaken av svart kultur. Det var nemlig overveiende svarte mennesker på bussene og togene og stasjonene - jeg var bra full av syngende Jive(?)-amerikansk da jeg kom hjem, like før jeg begynte snakke slik sjøl. Nei, jeg klarer ikke dét, altså....enda.
Her fra en tog- og busstasjon i Kalmazoo:


Stein Arild våget nesten ikke slippe meg avgårde på egenhånd, for alle tog- og busstasjoner han så den mandagen han var med, var enten i utkanten av byene, små og/eller lurvete - og var du ikke svart eller annen farget reisende, var du i alle fall fra underklassen (fet, full, fattig, "dradd i masken" eller skitten). Uff, skriver jeg brutalt nå? Svart-hvitt?

Men stemningen var god! Folk var svært vennlige med hverandre, og mer åpne og avslappede enn på norske offentlige transportmidler, synes jeg. Og i andre byer var busstasjonene mer standsmessige, slik som over.
Men mye var forsinket. Min to timers togtur varte i 4,5 timer. To av mine 4 langdistansebusser var godt forsinket; andre på stasjonen måtte overnatte fordi alle ruter sørover var kansellert på grunn av glatte veier (et lite snøfall....)

Til slutt; to som var ute og kjøpte seg middagsmat - de hjalp oss på rett buss og skal herved få representere svart løssluppen vennlighet: