[« Kveldens Helt] [Hi, Sherry! »]

Fortvilet krangel

24.06.2008

De hylte til hverandre, forferdelig høyt, temmelig lenge.

Hjelpe meg så rasende han er, tenkte jeg da jeg bråvåknet i natt av noen naboers krangel, det var min første natt i USA siden mars. Men så, da jeg hadde lyttet litt, forsto jeg noe annet:
Her er det to dønn fortvilte mennesker som raser. Nå raser det sammen for dem.

Og det er ikke sinte de er, de er fortvilte.



Sikkert den amerikanske drømmen som knuste, den om lykkelig familie med to barn, my home is my castle, You and Me. Alt de har investert i hverandre.....

Det kan umulig bli han og henne, i alle fall, etter denne natten.

Sånn hørtes det ut. Det var sikkert dét de skjønte.
De var så inderlig, fryktelig fortvilte - for åpen scene, for åpne nabovinduer (her er varmt!).

Men i dag tenker jeg: Hvis de har den Allmektige Gud til hjelper, for hvem intet er umulig, og hvis begge er overgitte til Ham, så de er villige til å tilgi, villige til å vente, villige til sannhet, til å lytte, villige til offer og villige til .....hva enn Herren måtte peke på..... - så er faktisk intet umulig. Heller ikke å få reparert to unge studenters knuste forhold til hverandre.

Men tid kan det ta.
De får tenke over om forholdet er verd det..

Velsigne dem!