[« På rockekonsert] [Mor-poteten som ikke ville dø »]

Invasjon gjennom teknisk kanal

24.09.2005

Forrige ukes vannflommer kom til oss også. Først trodde jeg det var et veltet syltetøyglass med vann som hadde vætet ut tre pappkasser i boden. Så jeg ryddet og kastet. Men seinere skjønte jeg at det var verre enn som så.

Jeg syntes selvsagt det var påfallende at jeg oppdaget de våte kassene akkurat dagen etter det voldsomme regnværet som førte til Nesttun-raset. De var i en bod uten luker, og uten vannrør. Så jeg fór inn i min mors leilighet som har baderom like ved siden av vår bod, men nei, alt var helt tørt og normalt der. Jeg gikk derfor løs på kassene, og der fant jeg en beroligende naturlig, avgrenset forklaring på fuktigheten: Syltetøyglass liggende på siden, inne i en av kassene, med vann i alle sammen.
Jeg hadde sikkert vært helt sløv en gang, og satt ned en kasse med vannfulle syltetøyglass. Jeg ristet på hodet av meg selv, det er ikke andre enn jeg som kunne ha funnet på noe så tullete i et stresset øyeblikk. Og her var det våte resultatet, etter at noen sikkert hadde spent i kassen ved en tilfeldighet.

Lukten i boden var helt fin. Det var bare å kaste de gjennombløte papirene. Og puste lettet ut.

Men etter noen dager kunne man merke en sur lukt. Var der vann jeg ikke hadde tørket opp? Undret jeg, men glemte å gjøre noe med det. Neste dag kom en fra NextGenTel og skulle montere bredbånd hos oss. Han trengte å finne inntaket til telefonledningen. Og den fant vi - bak noen søkkvåte tavler og plakater i boden. Inntaket var fullt av fuktighet, inni veggen. Vannet måtte ha kommet derifra! Fra røret som ledningene ligger beskyttet i; det måtte ha blitt overfylt av flommen vi hadde utenfor den natten - veien vår var jo nesten vasket bort, og røråpningen ligger nærmest i veigrøften.

Og jeg skjønte at fuktigheten i syltetøyglasset ikke var en rest etter velting - men at vannet må ha stått så høyt inne i boden at det har nådd over glasskantene. Men hvor var alt det vannet nå? Det var jo ikke i boden dagen etter flommen!

Så jeg har ryddet og kastet enda mere, funnet flere våte kasser og madrasser og satt verdifulle bøker til tørk. Det blei så ryddig her at - ! Men det luktet fremdeles. Så hvor var resten av vannet? Under tilfarergolvene i naborommene sjølsagt. De var faktisk blitt litt bulkete. Men før vi gikk løs på dem, ringte vi forsikringsselskapet, takstmann med fuktighetsmåler kom og boret hull og konstaterte fuktighet, og SÅ - satte jeg igang med kubeinet, i kroken under trappen. Det var i går.

Min egen reaksjon da første golvbord blei fjernet, vammel-lukten slo imot meg og det våte papiret under kom til syne, var voldsom. Jeg blei helt satt ut.

Tenk - at helt uten at jeg hadde sett eller merket det, var huset invadert av vann. Vann på feil plass fører til mugg. Ikke bare i rommet det kom inn i, men i hele huset.

Jeg hadde jo skjønt at vannet måtte ligge skjult under det ryddige golvet. Men å se det, å lukte det - å erfare det! Se det er noe annet.
Og så gjorde jeg meg noen betraktninger i overført betydning. Om sjels-inntrengning, om tekniske kanalers mulige feilbruk, om gammelt rask som blir liggende under pen fasade og bare lukter bitte litt før man røsker litt i golvet og det hele tyter fram....all slags slikt. Jeg tror det var alle de betraktningene som ordløst kom strømmende på et bitte lite øyeblikk og satte meg ut.

Det er nyttig med liknelser live!

Jeg får tette til de utvendige rørene før neste oversvømmelse. Forresten skal jeg foreta en prøveinnsprøyting for å se om det virkelig er de gule rørene som er årsaken, veien, til lekkasjen.
Man bør jo vite hva man gjør, og hva og hvem som egentlig er fienden!

PS - noen uker senere: Vi tror ikke lenger det er gjennom teknisk kanal, men gjennom det røde strøm-røret vannet har kommet. Det er bare en liten detalj. Men vesentlig for lignelsen, for dem som undersøker nøye....man skal forresten ikke tro på alle lignelser. Men jammen er de verd noe likevel!